|

foto av: Trevor Watson
|
Som nevnt så var kastrasjon av krigsfanger ganske vanlig i
en rekke kulturer. Men man trengte ikke å delta i krig for
å risikere denne straffen
i en rekke kulturer var det
vanlig å kappe av mannens baller og/eller penis for forbrytelser.
Kastrasjon har i over 2000 år vært en mye brukt straff
for voldtektmenn, men også av andre årsaker kunne mannen
få fjernet den kroppsdelen som gjorde ham til en mann.
En mann som hadde sex med en gift kvinne løp i mange land
en stor risiko for å miste sine edlere deler.
Om man var heldig fikk han dog beholde de avskårne kroppsdelene
til odel og eie, slik at han kunne ta de med i graven for på
den måten å bli født som hel mann igjen i sitt
neste liv.
I en del kulturer har også kastrasjon også vært
en populær måte å bekjempe homoseksualitet og
andre "avvikende seksuelle legninger" dersom man da ikke
har løst problemet enkelt med å kappe hodet av de det
gjaldt.
Fortsatt brukes kjemisk kastrasjon for å bekjempe homoseksualitet
blant annet i sørafrika.
Metoden som ble brukt for å fjerne mannens baller og penis
var i grove trekk den samme i alle land hvor kastrasjon ble praktisert.
Om det dreide seg en forbryter som skulle straffes, eller ett mindre
guttebarn som hadde fått sin skjebne beseglet av sine foreldre
spilte heller ingen rolle.
Personen som skulle kastreres ble bundet til ett bord, armer og
ben ble bundet opp til hvert sitt hjørne, før en tynn
snor ble bundet stramt rundt penis og baller.
Så tok man simpelthen en skarp kniv å kappet av det
hele. Såret ble så renset med vann og dekket med smeltet
tjære.
Den kastrerte gikk så flere dager uten å drikke, siden
man mente at på den måten var faren for infeksjoner
mindre.
Så, etter noen dager, måtte han drikke store mengder
vann, slik at blæren ble så full at urinen presset seg
vei, og utstyrte mannen med ett nytt "hull".
Hele prosessen var som man nok kan tenke seg, en svært smertefull
prosess og den hadde en dødelighet på ca 20%.
Romerne skillet seg fra de fleste andre, siden de lot første
gangs forbrytere beholde redskapen. De tok simpelthen å knuste
den ene balle steinen mellom to store steiner.
Om han skulle være så dum å gjenta "feilen"
så var det dog ingen nåde å få, da måtte
alt vekk.
I moderne tid har kjemisk kastrasjon vært ett hett tema og
det er faktisk flere personer som har ønsket denne straffen
for på den måten slippe med en mildere straff samt,
sier de selv i hvert fall, minske risikoen for at de skal forgripe
seg igjen.
Foreløpig er det i den vestlige verden svært få
som har fått sitt ønske innvilget.
I enkelte andre land fks. noen afrikanske land, risikerer en voldtektsmann
fortsatt i miste det han har mellom bena
.
|