|

foto av: Trevor Watson
|
Her finner
du lover og regler som gjaldt i tiden etter Kristi fødsel
og fremover mot vårt eget århundre. De fleste lover
vi har tatt opp her, kan vi takke Kirken for.
198 e.Kr.
Kirken begynner å gjøre sin makt gjeldende og noe av
det første som skjer, er at teater blir forbudt, siden det
alt for ofte vises ting som er umoralske eller på annen
måte strider med den gode tro.
Det skal gå nesten 1000 år før teateret får
sin rennesansetid.
500 e.Kr.
Kirken gjør et kraftig forsøk på å begrense
menneskets seksuelle utskeielser, og det er ikke småtteri de
varter opp med.
Sex på søndag, fredag og onsdag er synd. Det samme
gjelder de siste 40 dagene før jul og påske, samt de
tre siste dagene før du skal motta nattverd.
Onani, homoseksualitet, oralsex og sex før ekteskapet, var
selvsagt også en synd.
Det var kun én stilling som ble akseptert, og det var kvinnen på
rygg med mannen på topp.
700 e.Kr.
I Japan har far i huset full råderett over sin familie, inkludert
svigerdøttere og svigersønner. Han sto fritt til selv å utføre avrettelsen dersom
et familiemedlem skulle bli funnet skyldig i en alvorlig forbrytelse.
Det dukket også opp en lov som tillot en mann som
oppdaget at hans hustru var utro, står fritt til å drepe
henne på stedet. Forutsetningen er dog at han samtidig dreper
hennes elsker. Dersom han ikke dreper begge, løper han selv
risikoen av å bli henrettet - av staten.
1065 e.Kr.
Under William erobreren topper straffene for utroskap seg i England.
Kvinner får beslaglagt alt de eier og har, samt kuttet av
ører og nese, dersom de skulle bli tatt.
Menn som blir tatt med buksen nede blir simpelthen kastrert ...
1300 e.Kr.
Inkaene er antakeligvis de med de strengeste straffene ovenfor
homoseksualitet noensinne.
Ikke bare ble den homoseksuelle drept, men hele hans nærmeste
familie (foreldre og søsken) ble henrettet før husene
deres ble brent.
1374. e.Kr.
Heksejakten begynner.
Det er i all hovedsak kvinner som blir anklaget for hekseri. De
anses som mindre intelligente enn menn og dermed et lettere offer
for de mørke makter - dette var Kirkens enkle logikk.
En kvinne anklaget for hekseri var skyldig til det motsatte var
bevist, noe som i de fleste tilfeller var umulig å bevise.
En medvirkende årsak til at det var så vrient å
bevise sin uskyld, var at dersom hun ble funnet skyldig gikk hele
hennes og hennes nærmeste families formue, direkte til Kirken.
Store deler av de inntektene som på denne måten ble
drevet inn, nådde aldri Kirken, men forsvant antakeligvis
direkte i lommen på griske heksejegere.
Heksejegerne var underlagt en rekke regler og lover når det
gjaldt å få frem en tilståelse, men her - som så
ofte ellers i historien - hensikten helliger middelet. Noe som i
praksis betydde at dersom du ble anklaget for hekseri, så
var du ferdig.
I løpet av de neste 200 årene ble minst 30 000 kvinner
brent på bålet.
1582 e.Kr.
Kirken fortsetter sitt korstog mot seksuelle utskeielser. Lover om at alle prostituerte skal brennmerkes på kinnene
og pannen dukker opp, samtidig som det blir innført lovforbud
mot å danse i en rekke forskjellige land.
1722 e.Kr.
Tanken om å
dø sammen for på den måten å tilbringe
evigheten sammen, skriver seg fra Japan. Her var det så vanlig for elskere som ble nektet å
gifte seg å ta selvmord sammen, at det måtte lages lover
for å gjøre problemet mindre.
Det første var at den som eventuelt overlevde et selvmordsforsøk måtte regne med svært streng straff, inkludert
pisking, før en eventuell henrettelse.
De som lyktes, fikk sine døde kropper utstilt offentlig til
spott å spe slik en morder ville fått.
|