| 
Foto:
| Det
er utrolig hva forskere og oppfinnere har vært villig til å gå
igjennom for å gjøre nye oppdagelser gjennom tidene
Paracelus,
en tysk lege finner i 1530 opp ett middel som hjelper mot de aller fleste kjønnssykdommer. Man
smører det på åpne sår eller infiserte områder
og noen ganger virker det, andre ganger ikke. Om det ikke virker å smøre
det inn, kan man ta å drikke det, men døden er en helt vanlig bivirkning
. John
Hunter injiserte i 1767 verk fra Gonoré i sin egen penis i ett forsøk
på å lære mer om denne sykdommen. Problemet var at mannen
han hadde hentet verket fra også led av syfilis. Når så John
fikk begge sykdommene trakk han konklusjonen at de to egentlig bare var en sykdom. Først
i 1879 greier Albert Neisser å lokalisere organismen som forårsaker
gonoré (Gonococcus) Noen sikker kur finnes fortsatt ikke, men fra da
av ble det i hvert fall mulig å utføre sikre tester, samt kontrollere
om behandlingen hadde virket. Anton van Leeuwenhoek levde i Nederland rundt
1700 og hadde som levebrød å lage mikroskoper. Ikke bare var det
levebrødet hans, det var også hans store hobby og lidenskap. Derfor
falt det ham naturlig å undersøke de forskjellige delene av kroppen
med nitid lidenskap. Blant hans oppdagelser finner vi bakterier (fra sitt eget
spytt) røde blodlegmer (fra sitt blod) og sædceller (fra hans egen
sæd) Hva annet han oppdaget vites ikke, men han undersøkte nok
en del andre ting også
. I 1884 blir en kvinne bedøvet
med kloroform med det mål for øyet å bli kunstig befruktet. Det
hun ikke vet er at doktoren på egenhånd har funnet ut at han ikke
er i stand til å få barn
han har derfor snakket med en venn
som har sagt seg villig til å låne ham litt sperm
.. Hun gikk
i graven uten å vite hvem som var far til hennes barn. I 1899 ble
dispril (acetylsalicylic) oppfunnet av ett tysk selskap, og dermed holdt ikke
unnskyldningen "kjære, jeg har så vondt i hodet i kveld"
unnskyldningen lenger. Dispril fantes kun i pulverform, først i 1915
kom den i tablettform. I 1906 greier bakteriologen August von Wassermann
å utvikle en test som viser om en person er bærer eller smittet av
syfilis viruset. Noen kur finnes ikke, den ble først utviklet tre år
senere, av Dr. Paul Ehrlich. Han får nobel prisen for å ha funnet
en kur mot syfilis i 1909.. kuren består i all hovedsak av nok arsenikk
til å drepe viruset men i de fleste tilfeller ikke bæreren
. I
1907 blir verdens første bærbare vibrator oppfunnet. Den er vanndrevet
og det setter jo klare begrensninger på bruksomerådet
. Vannbasert
glidemiddel ble oppfunnet i 1927 og dermed skulle det meste være i orden
. Dr
Ernst Grafenberger, best kjent for å ha gitt sitt navn til det så
mye omtalte g-punktet, finner i 1928 oppe en slags spiral laget av sølv
og gull. (Først i 1944 oppdager han G-punktet, selv om han ikke skriver
om det før i 1950) Den fungerer svært godt, problemet er at kun
25 % av pasientene kan bruke den. For de resterende 75% blir plaget av tildels
kraftige allergiske reaksjoner og forskjellige underlivs infeksjoner. Kanskje
ikke så rart at han ble husket for noe helt annet
I 1929 greide
man for første gang å isolere østrogen og man kunne dermed
fastslå sammenhengen mellom dette hormonet og kvinnens kjønnsdrift.
Tre år senere greier man å isolere testosteron og man fastslår
at det er mannens motstykke til østrogen. I 1935 greide man for første
gang å finne en rask og sikker kur mot gonoré. Problemet er at
i løpet av få år blir viruset resistent mot behandlingen
Faktisk er gonoré viruset ett av de virusene som har vist seg vanskeligst
å få utryddet all den tid det raskt blir resident mot de fleste behandlingsformer. 1941:
Penecilin blir verdens mest brukte legemiddel
det fungerer mot det meste.
Også gonoré
en kort periode. 1944: G-punktet blir funnet
og får sitt navn. Punktet har egentlig vært kjent i ualminnelige
tider, de gamle greske filosofene, Aristoles & Sokrates kjente til det, men
det "moderne" mennesket valgte å glemme det igjen. Frem til Ernst
Grafenberg altså fant det igjen
I 1969 ser p-pillen dagens lys
.
|