|

foto av: Trevor Watson
|
Som det kommer frem i historien så skriver de første
dokumenterte tilfellene av hysteri seg tilbake til Egypt, 2000 år
før Kristus. Hvordan det ble behandlet er mindre kjent, først 1500
år senere finner vi beskrivelser av hvordan hysteri skal behandles.
Rundt 500 f.Kr. dukker det opp nedskrevne eksempler på hysteri
og behandlingsmåter både i Egypt, Hellas og Europa.
Skrifter fra denne perioden er rimelig samstemte både når
det gjelder symptomer og hvordan det skal behandles; en behandling
som først blir tema for en debatt 2400 år senere når
Sigmund Freud slipper løs sine teorier om menneskers seksualitet.
En pasient som hadde symptomer som f.eks. konsentrasjonsproblemer,
aggresjon, svimmelhet, manglende matlyst eller en hel rekke andre
ting, ble nærmest automatisk diagnostisert som hysterisk, i
hvert fall dersom hun ikke var gift.
Men selv gifte kvinner fikk behandling, dersom flere symptomer skulle
melde seg.
På ett tidspunkt, rundt 1850, ble det beregnet at så
mange som 2/3 deler av alle kvinner i den moderne verden led av
hysteri!
Enker, nonner eller kvinner som av andre grunner var avskåret
fra "vanlig" seksuelt samkvem var som oftest faste pasienter
hos en eller annen lege.
Kvinner som ikke hadde hatt sin seksuelle debut var et mye diskutert
tema - skulle man eller skulle man ikke behandle disse?
De fleste synes å være enige om at det skulle man ikke,
med mindre det var snakk om kvinner som neppe kom til å ha
sex, noensinne. Dvs. feks. nonner.
Her foreskrev man simpelthen et giftemål, og regnet det som
medisin god nok.
Faktisk var det slik at den eneste gruppen med kvinner som sjelden
ble rapportert å lide av hysteri var hardtarbeidende kvinner
i arbeiderklassen, som var gifte. Antakeligvis var de altfor slitne
etter en lang, hard dag med jobb til i det hele tatt å tenke på sex.
|