Historiske kjønnsskifter..

Fremveksten av et skille mellom sosialt og biologisk kjønn

I vår samtid skiller gjerne legevitenskapen mellom to kjønn. Skillet defineres ut fra biologiske forskjeller. I vår samtids bevissthet er de binære opposisjonene mann - kvinne, på mange måter uavhengig av sosiale kjønn.
En mann som kler seg som kvinne og ellers tar til seg en kvinnes handlesett, anses likefullt som mann. Hans "egentlige" kjønn er mann, et kjønn som finnes i - og defineres ut fra kroppen. I stedet for å forholde oss til kjønnsrollene et individ fyller, gjør vi det "enkelt" for oss selv ved å lete etter et kjønn i individets kropp. Det kan eksempelvis nevnes at utøvere i de olympiske lekers historie har strøket til kjønnstesten, og medaljer har dermed blitt trukket tilbake. Dette illustrerer at skillet mellom dagens biologiske kjønn oppfattes som relativt absolutte.
Likevel har det ikke alltid vært slik. Før framveksten av den moderne anatomi på 1500-tallet var det i stor grad kjønnsrollene et individ fylte, som definerte kjønnstilhørigeten. Denne holdningen til kjønn og kjønnsroller ser ut til å ha overlevd flere hundre år etter at utviklingen av den moderne anatomi skyter fart på 1500-tallet.
Dette kan illustreres med en beretning fra Drøbak ved 1700-tallets slutt, referert av historikeren Erling Sandmo.
Den 23.januar 1798 forlot Larine Jensdatter sin post som tjenestepike hos Jens Kringerud etter å ha blitt gravid med et av medlemmene i husbondens familie. Personen som forårsaket graviditeten ble gjort arveløs av familiens overhode, Jens Kringerud. Personen som hadde gjort Larine gravid var Jens Kringeruds datter Karine.
Tjenestepiken Larines graviditet førte til at Karine, som lenge selv hadde ment at hun burde være mann, ga beskjed til presten om at hun nå ville regnes som mann. Hun uttrykte også ønske om å gifte seg med Larine. Saken ble sendt til stiftsamtsmannen i Christiania, som beordret lensmannen i Drøbak til å forhøre de involverte i saken.
Under forhøret kom det fram at det hadde vært en viss usikkerhet om kjønnstilhørigheten til Jens Kringeruds nyfødte barn (Karine), men at kvinnene som var tilstede under fødselen hadde regnet henne for å tilhøre kvinnekjønnet. Rykter oppstod da Karine var 5-6 år gammel. Det ble ment at kjønnstilhørigheten var usikker. Faren Jens foretok ingen undersøkelse av den unge piken, moren var mentalt forstyrret og kunne derfor ikke bringe klarhet i saken. Karine lå sammen med tjenestepikene i huset, ble konfirmert som pike og utførte kvinnearbeide på gården. Tjenestepiken Anne Hansdatter gir under forhøret en forklaring på hvorfor Karine, til tross for skjeggvekst (Karine hadde barbert seg siden 17 års alderen), flate bryster o.l. likevel ble akseptert som tilhørende kvinnekjønnet. Anne Hansdatter forklarte at:
"I all den tiid hun var i bemeldte tieneste laae [Anne] i sæng med Karine, men ligesom hun ej undersøgte Karine legems beskaffenhed, saa faldt det henne ej andet ind, end at Karine var i alle deele et fuldkommen qvindemenniske, saameget meere som Karine alleene forettede alt fruentimmer-arbejde og ej blev brugt til mands arbejde; dog kan hun ej fragaae at have hørt om et bøjgde rygte og af Karines søster Anne Jens Datter Oppegaard er bleven fortalt at bemeldte Karine rettere burde ansees som mand enn qvinde."(Sandmo 1995:478f)

Som Sandmo påpeker ser det ut til at menneskene rundt Karine benyttet seg av andre kriterier for konstatering av kjønn enn det rent kroppslige. Karines sosiale identitet definerte henne som kvinne.
Det ser ikke ut til at folket på gården var de eneste som regnet Karine som kvinne. Presten konfirmert henne som pike. Ved henvendelsen om endring av kjønn og giftermål, reagerer sogneprest Stoltenberg med sinne. Han kaller saken et skandaløst bedrageri og sender saken videre til stiftsamtmannen.
Sorenskriver Horn overvar lensmannens forhør og underskrev protokollen, i tillegg sendte han sakspapirene til amtet med en oppfordring om å undersøke Karine medisinsk. Mot slutten av februar 1798 ble Karine medisinsk undersøkt av amtsfysikus Baumgarten, stadsfysikus Müller og vikarierende regimentskirurg Schultz. Disse representantene for øvrigheten slo med sin medisinske vitenskaplighet fast at Karine Jensdatter var mann. Hun/han hadde et mangelfult utviklet kjønnsorgan, men det var ingen tvil om den biologiske kjønnstilhørigheten. Det danske kanselli lot Karine skifte status og navn etter at Collegium Medicum hadde uttalt seg om saken. Karine skiftet navn til Casper.
Lokalsamfunnets og øvrighetens kriterier for etablering av kjønnstilhørighet representerer to forskjellige sfærer innenfor den dansk-norske kulturen. Lokalsamfunnet ser ut til å avgjøre kjønnstilhørigheten ut fra hvilken sosial status Karine har, om hun fyller manns- eller kvinnerollen. Øvrighetspersonene ser ut til å mene at den egentlige kjønnstilhørigheten er å finne i Karine/Caspers biologi. Disse to synene representerer forskjellige utgangspunkt for å avgjøre hvilket kjønn et individ egentlig har.
Den egentlige sannheten om kjønnstilhørigheten avgjøres av hvilke forestillinger man har om hvor det egentlige kjønn ligger. Nåtidens mennesker leter etter kjønnstilhørighet i kroppen. Karine var egentlig mannen Casper, og kjønnstilhørigheten ble fastslått ved en medisinsk undersøkelse av Karines/Caspers kropp. Menneskene som forholdt seg til Karine daglig avgjorde ikke Karines kjønn ved hjelp av kroppslige kriterier. Hennes sosiale kjønn, definert ut fra kjønnsrollen hun fylte, var avgjørende.
Dette betyr at nåtidens definisjoner av biologisk kjønn ikke nødvendigvis samsvarer med det sosiale kjønn et individ har hatt i tidligere samfunn.
Legene som undersøkte Karine/Casper lette etter det egentlige kjønnet i Karines/Caspers biologi. De mente m.a.o. at kvinnekroppen var fysisk forskjellig fra mannskroppen. Det samme synet har vi langt på vei i nåtiden også. Det som definerer menn og kvinner biologisk er forskjellen mellom de to kjønnene.
Det kan oppfattes som svært vanskelig for nåtidens mennesker å ikke tenke på mann og kvinne som to gjensidig ekskluderende biologiske kjønn. Kroppslige egenskaper forbundet med reproduktivitet er så forskjellig hos menn og kvinner at det virker utrolig at en ettkjønnsmodell kan ha eksistert (se annen artikkel på denne "site" MindCrime: sett inn ref med artikkeltittel, kanskje html link?).
Historien om Karine som ble til Casper er ikke enestående i europeisk kulturhistorie. I en virkelighet hvor menn og kvinner hadde gradsforskjeller av samme kjønn, og hvor en ustabil kropp søkte å kvitte seg med kroppsvæsker, var det mulig å tenke seg at kjønnskifte kunne forekomme. Ved å oppnå større "hete" kunne en kvinne oppnå å bli mann. Det Galenos kaller kvinnens ufødte penis kunne så og si falle på plass i slike tilfeller.
Historikeren Thomas Laqueur referer til flere slike kjønnsskifteberetninger. To av disse, fra Frankrike, kan illustrere fenomenet.
I den ene utvikler den unge kvinnen Marie en vakker dag på 1570-tallet det mannlige kjønnsorgan idèt hun hopper over et dike under svinerøkt. Før hendelsen hadde hun tedd og kledd seg som en pike. Maries dypt rystede mor konsulterte leger og kirurger, som konkluderte med at Marie var en mann. Hun skiftet navn til Germain, og gikk i kongens tjeneste. Michel de Montaigne kom noen år senere til landsbyen Germain bodde i og traff da Germain, en velbygd mann med skjegg.
I den andre beretningen blir det en kveld i 1601 klart for enken Jeanne le Febvre at tjenestepiken Marie de Marcis er mann. Marie ønsker dermed å skifte navn til Marin, og gifte seg med Jeanne. Marie ble dømt til bålet og Jeanne ble dømt til landsforvisning. En medisinsk komité ble nedsatt for å undersøke Marie. En av disse legene var interessert i hermafrodittisme og denne legen argumenterte for at dommen skulle omgjøres, og slik ble det. Marie skulle være kvinne intill fylte 25 år, for siden å velge det kjønn hun ville være resten av livet.
Etter at anatomene på 1500-tallet begynte å interessere seg for hva som kunne læres av å betrakte og beskrive kroppen, ser det ut til at legevitenskapen i større grad regnet fysiske egenskaper ved kroppen for å være av betydning ved kjønnsfastsettelse. I beretningene ovenfor konsulterer den medisinske ekspertisen kroppen for å belyse kjønnstilhørigheten. Skillet mellom biologisk og sosialt kjønn var i ferd med å skapes.
Beretningene fra Frankrike og Drøbak om kvinner som skifter kjønn til menn, gir alle indikasjoner på at to tankesfærer for kjønn kan ha eksistert samtidig. Likevel ser det ut til at det sosiale kjønnet definerer individets rolle i samfunnet, inntil det sosiale kjønnet ikke strekker til som kategoriseringsfaktor. Det er først i slike tilfeller legevitenskapen går til kroppen for å kunne avgjøre hvilken sosial status individet skal tildeles. 

Kilder:
. Laqueur, T. 1990. Making sex : body and gender from the Greeks to Freud. Cambridge, Mass., Harvard University Press.

. Sandmo, E. 1995. "Et virkelig mannfolk". Teorier om kjønn i det tidlig moderne Europa. Historisk Tidsskrift nr. 4: 477-507.