|
|
Askepott var nå blitt 75 år gammel. Etter et langt og fullkomment liv med den nå avdøde prinsen, satt hun der fornøyd i gyngestolen sin, mens hun så på livet som passere forbi verandaen, kun med katten Alan som selskap
Så en solskinns aften, dukket plutselig den gode Feen opp fra ingenting. Askepott sa: "Kjære Fe, hva gjør du her etter alle disse åra?"
Den gode Feen svarte: "Vel Askepott, ettersom du har levd et sunt og godt liv siden sist vi traff hverandre, har jeg bestemt at du kan få ønske deg tre ting. Er det noe ditt hjerte fremdeles higer etter?"
Askepott ble gledelig overrasket, og etter å ha tenkt seg grundig om, hvisker hun åndeløst frem sitt første ønske: "Jeg ønsker at jeg må bli ustyrtelig rik!"
I et øyeblikk er gyngestolen blitt forvandlet til rent gull, og Askepott blir stum av beundring, mens katten skvetter unna i ren redsel.
Askepott utbryter: "Å tusen takk Gode Fe!"
Den gode feen svarer: "Det er det minste jeg kan gjøre for deg. Hva ønsker ditt hjerte som ønske nummer to?"
Askepott ser ned på sin aldrende kropp og sier: "Jeg ønsker at jeg blir ung og vakker igjen!"
I neste øyeblikk er ønsket oppfylt, og hennes vakre ungdom har vendt tilbake. Askepott kjenner en sitring innvendig som hun ikke har kjent på mange år nå, og en lenge glemt vigør og virilitet begynner å våkne til liv igjen.
Den gode Feen tok igjen ordet: "Du har et ønske igjen, hva skal det være?
Askepott ser over på den forskremte katten som sitter borte i et hjørne og sier: "Jeg ønsker at du kan forvandle Alan, min gamle katt, til en kjekk og pen ung mann!"
Plutselig skjedde det en magisk forandring av utseendet hans, og så stod det en gutt foran dem, så vakker at ingen noen sinne hadde sett noe lignende, så kjekk at fuglene på himmelen falt ned foran hans føtter.
Den gode feen snakket igjen: "Gratulerer Askepott! Og lykke til med ditt nye liv!" Og i et blink forsvant hun i en sky av små blå gnister.
Alan og Askepott stirret hverandre dypt inn i øynene en evighet. Askepott satt målløs og gapte av overraskelse over den mest perfekte mannen hun noen gang hadde sett. Så gikk Alan bort til Askepott som satt som fastlåst i gyngestolen, knelte ned foran henne og la de muskuløse armene sine rundt henne.
Han lente seg tett inntil øret hennes og sa med en hviskende stemme som fikk det gyldne håret hennes til å bevege seg svakt av den varme pusten:
"Nå angrer du nok på at du fikk ballene mine kappet av, gjør du ikke?"
Av: Lillie Brent
|
