Brummens brummeleringer og tanker

Brummens brummeleringer og tanker

brummens tanker fra hans hi

• Seneste
• Seneste kommentarene

Søk

Kategori(er)

• Alle
• brummen (5)

Arkiv

• Juli 2009 (1)
• Oktober 2008 (1)
• September 2008 (3)
• mer...

Linkblogg

brummen

• Jeg bare må..

  At jeg er interessert i musikk kommer ikke som et sjokk på de som kjenner meg.

  Jeg bare MÅ dele teksten til Bill WIthers Lean on me.. den er bare nydelig.. å for tiden sitter den klistra i hjernen... hehe handy siden jeg også skal synge den i bryllupsfesten til neste helg...

  Sometimes in our lives
  We all have pain
  We all have sorrow

  But if we are wise
  We know that there's
  Always tomorrow

  Lean on me, when you're not strong
  And I'll be your friend
  I'll help you carry on

  For it won't be long
  Till I'm gonna need
  Somebody to lean on

  Please swallow your pride
  If I have things
  You need to borrow

  For no one can fill
  Those of your needs
  That you won't let show

  You just call on me brother
  When you need a hand
  We all need somebody to lean on

  I just might have a problem
  That you'll understand
  We all need somebody to lean on

  Lean on me, when you're not strong
  And I'll be your friend
  I'll help you carry on

  For it won't be long
  Till I'm gonna need
  Somebody to lean on

  You just call on me brother
  When you need a hand
  We all need somebody to lean on

  I just might have a problem
  That you'll understand
  We all need somebody to lean on

  If there is a load
  You have to bear
  That you can't carry

  I'm right up the road
  I'll share your load
  If you just call me

  Call me
  If you need a friend
  (Call me)
  Call me
  (Call me)
  If you need a friend
  (Call me)
  If you ever need a friend
  (Call me)

  True words!!:)
  Klem til dere alle !

  
• Kommentarer til bloggen

  Av en eller annen grunn funker ikke kommentarene på bloggen min, dersom noen føler seg kallet til og kommentere noe på bloggen min, er dere hjertelige velkommne til og sende meg en pm isteden.

  
• Soon to leave....

  Så... månedene er blitt til uker, ukene er blitt til dager å dagene er blitt til timer. I morgen på denne tiden vil jeg være langt avgårde.
  Det er mange tanker som nå går gjennom huet mitt.. en del vonde.. men også glede, i den forstand hvor man kan glede seg til og reise til afghanistan da..

  Dagen i dag er ikke blitt slik jeg hadde forventa i det hele tatt, men again .. jeg burde ha forutsett dette, hadde et håp, men ingen forventninger... oh well..

  Alt er pakket og sendt avgårde nå, jeg har kun meg selv bekledning samt en liten sekk med musikk og lesestoff til den lange turen med meg... Ipod touch er herved erklært genialt. Jeg har sjekket å jeg får ha denne med meg ut i felt, dette innebærer også at jeg kan ha med meg noen bilder ab de som står meg nære. Det kan virke sentimentalt og alt det der.. men når alt kommer til alt, betyr slike ting enormt mye der nede..
  Har lastet over noen få bilder, og gleder meg stort over dette, på en måte har jeg dere med meg...i alle fall litt nærme.

  Min supergode venn og ex`samboer har kommet tidlig i dag, hun ville være litt sammen med meg før jeg reiser, noe som jeg setter pris på, men skal ærlig inrømme at jeg er litt distrahert av andre tanker i dag.. men men ..
  Så.. jeg regner ikke med jeg blir å blogge noe mer før jeg reiser.. så på min måte vil jeg si på gjennsyn .. Ta vare på dere selv, vær snille og greie.. Jeg er temmelig gla i en del av dere..på mange forskjellige måter faktisk.
  Og nei .. jeg er ikke flink på farvel.. men dette er nå et forsøk i alle fall.. and its the best I can do sadly...

  Brummen.. som reiser om noen timer..

  
• Så levende

  Himmelen åpner seg opp, stjerner vises på himmelen, jeg trekker pusten brått i det noe vekker meg opp, kroppen spenner seg i brøkdelen av ett sekund, han som sover i gropen ved siden av meg snudde seg bare. Jeg titter meg rundt, ser at alt er som det skal være, jeg ser postene våre våkne, eller ser jeg dem ? jeg ser i alle fall der jeg vet de er, men jeg ser dem kun for at jeg vet de er der. Alt er som det var når jeg sliten etter en varm dag sovnet for 25 minutter siden. Rolig børster jeg sand ut av øret før jeg ser opp gjennom nettet som gjør oss nesten umulig å se i natten. jeg ser stjerner... Jeg kryper litt lengre ned mens jeg stirrer opp på en stjerne.. ser noen jeg kjenner der hjemme kansje på den samme stjerna nå ? Tankene går hjem til alle mine.. Jeg smiler et lurt smil før jeg lukker øynene.

  To timer senere blir jeg stille men bestemt vekket, 200 meter unna oss er det aktivitet, men ingenting som indikerer at noen vet vi er der. Alle som en blir vekket og handler i hennhold til instruksen, det blir en intens time, men alikevel en stoisk ro. Natten fører det fremmede språket bort til oss over sanden, tonen er avslappet i det gruppen vandrer forbi oss.
  Jeg kunne kastet sten på dem om jeg ville, de så ingen ting... eller ?... nei de forsvinner ut av syne mens nattkikkerter følger dem. Posten lengst unna signaliserer alt klart igjen. 15 minutter senere stensover jeg.
  Vi har hatt det slik i 3 dager nå, jag hadde kunnet sovet stående i køa på OBS hadde noen sluppet meg der nå. Ingen drøm, bare søvn..borte.

  Vi ble hentet den natten/morgenen, og jeg satt hele turen og grublet, tenkte masse, hva er et menneskeliv?.. hvilken verdi har det. Er jeg like mye verd som de lokale her?... Tenker tilbake på hendelsen for halvannen uke siden hvor 3 lokale tjenestemenn mistet livet i en bombeaksjon. Jeg kjente to av dem, ikke godt.. ikke nært, men alikevel nok til at jeg hadde tatt dem begge med på en pub for en øl hadde tid og sted vært en annen plass. 3 liv borte i en smell.. 3 menn som visste det var risikabelt det de gjorde, men alikevel var villige til og jobbe hardt for og gi tryggheten, friheten.. og ta kontrollen tilbake.. Fine karer.. mot, villighet... og familier som var redde men stolte.

  Tankene bråstopper i det vi svinger inn i campen, herregud så godt det skal bli med en dusj! det er nesten 2 uker siden nå. Forholdene er ikke de beste, men det er som hotel bristol i min lille verden der å da.

  Vel hjemme.. men fortsatt tenker jeg på dem... leser litt gamle nyheter å ser avisoverskriften "3 drept i selvmordsaksjon" åsså gjøres det et stort nummer ut av at ingen var nordmen.. pokker jeg kjenner det koker.. det blir fremstillt slik at vi er så forbanna mye mere verdt en de som virkelig er tøffe, som blir igjen der nede.. som har levd der hele sitt liv.. som bare vil ha ro og fred igjen.. som bøter med livet for at de prøver...Jeg skjønner meningen med budskapet, alle her hjemme skal bare være rolig ingen nordmenn ble skadet i eksplosjonen, men skriv for pokker det på en mennesklig måte.
  Avisen fyker i veggen, jeg kler på meg ytterjakken å går meg en lang tur i høstmørket.. tramper av meg sinne...

  Vi var en god gruppe denne gangen, mange års erfaring både hver enkelt og til sammen, men alikevel litt flaks er der også..
  Jeg var bestemt denne gangen... nå sier jeg opp når jeg kommer hjem, tar den andre jobben jeg er tilbudt roer ræva.. å sitter ned litt.. kansje et sosialt liv igjen ?... så har jeg vinglet litt, jeg har fått en stiling i sudan .. seks måneder, åsså kommer det opp en tur snarlig til Mazar-i-Sharif igjen...jeg har lyst.. men jeg har en solid magefølelse av at jeg ikke bør..

  
• Tanker...

  Så kom datoen min igjen. Blir alltid tankefull før jeg reiser, mange tanker,litt kaos..men en viss struktur i tankene er det alikevel..
  Joda skal inrømme at ulykken for mange år siden har lært meg å sette pris på dem jeg har kjær, mens jeg eller dem er her...og ja det er en del av tankene som surrer i rotehuet mitt nå. Har jeg fortalt å vist alle som betyr noe for meg .. at de faktisk har en bit av hjertet mitt... Det kan høres ut som om jeg ikke forventer å komme hjem igjen.. men uansett.. det hadde vært vondt å ikke gjøre det klart for de det gjelder.. Praktiske ting surrer rundt, har jeg ordnet alt dem trenger for å se etter huset.. nøkkelen til bankboksen ? er alt på plass...

  Jeg gleder meg til å reise, men samtidig er noe inni meg ekstra var denne gangen.. ett eller annet er ikke rett, ikke at jeg kan sette fingeren på hva det er heller..men men ..
  Jada .. jeg vet dette er et litt mørkt blogginlegg.. men om du ikke liker det .. drit i å lese det, er det ikke en enkel regel ? min blogg.. mine tanker.. min sikkerhetsventil eller no slikt, jeg er preget av en absolutt hard uke på jobb, med en sak som stikker langt inn i meg egentlig, jeg som har så lang lunte før jeg nærmer meg sinna, blir bare jeg tenker på denne uka på jobb, så sinna at det koker under tåneglene mine.. enkelte ganger skulle jeg bare ønske jeg kunne få 10 minutt på cella sammen med enkelte mennesker...GRRRRR

  men men.. sånn er livet .. å jeg lever.. eller.. hmm jo jeg lever. Har fått en ny venn som er helt fantastisk.. litt surrete, litt rampete, men absolutt en venn som jeg er heldig å kunne kalle venn !!
  Jeg gidder ikke lengre skrive på forumet at jeg reiser .. etter noen sure mailer sist da jeg skreiv på forumet at jeg reiser ut.. så da blir det her på min blogg...

  Lurer på ting .. tenker.. grubler og mener og tror.. blir dette min nest siste tur.. eller skal jeg se på en tur etter at jeg kommer hjem neste gang... skal jeg komme hjem.. ? jeg mener .. jeg har ikke noe å komme hjem til egentlig.. Ingen kjære som venter.. ingen slekt i nær familie lengre, da min far flytter ut av landet i løpet av den neste måneden.. Huff.. huet er fullt av MYE rart.. tror jeg skal slutte før jeg blir alt for åpen her.. til dere som evt. leser dette..
  Jeg er gla i dere.. dere vet meget godt selv hvem dere er...ta vare på hverandre.. å stop opp et sekund før harde ord faller.. tenk litt og husk at vi er ale mennesker :)
  Brummen legger ut masse roser til alle som vil ha en .. samt .. legger ut en ekstra bukett roser til tombraider... hold verden i øra mens jeg er borte vennen...

  Brummen signing out ... (for today)

  

Diverse

• Logg inn...
• Registrer...

XML Feeds

• RSS 0.92: Innlegg, Kommentarer
• RSS 1.0: Innlegg, Kommentarer
• RSS 2.0: Innlegg, Kommentarer
• Atom: Innlegg, Kommentarer

Hvem er online

• Gjester: 20