Tiger tanker

Man kan jammen lure på hvordan menneskekroppen er skrudd sammen noen ganger.

Akkurat nå sitter jeg bare og ler litt oppgitt av meg selv, for jeg burde jo seriøst ikke vært så lettpåvirkelig som jeg tydeligvis er.
Jeg fikk en lydmelding på mobilen i sted...en kort snutt av låta "Landing in London" med 3doors down. Den kom fra min kjære selvfølgelig. Og gjett om han hadde baktanker med å sende meg akkurat den. Den låta får meg til å tenne umiddelbart, uansett hvor og når...og det var jo unektelig upraktisk da den kom mens jeg var inne på butikken for å handle trivielle hverdagsvarer.

Jeg endte med å stå rett opp og ned med store øyne og total hakeslipp midt mellom melk, brød og poteter. Så sikkert ufattelig dumt ut for alle andre hehe.

merkelig er det nå uansett at man kan tenne så veldig bare på musikk. Og det er bare akkurat den ene låta som kan vippe meg fullstendig av pinnen.Men selvfølgelig ligger det en historie bak...Antagelig en av de mest følelsesladde sexopplevelsene jeg og min kjære har hatt noen gang. Og det sier i grunnen ikke så lite. Den låta er spesiell for oss begge tror jeg.

Nåja, til syvende og sist så var det jo ufint av ham å sende meg den uten å komme og gjøre opp for skaden han forårsaket..men, hevnen er søt...jeg skylder ham en for denne ja :)

Åh jisses så irritert og rastløs man kan bli av for mye stilletid! Jeg er på nippet til å gå fra vettet av å bare sitte her og kope mens ungene er på ferie. Kan jo ikke akkurat vaske hull i gulv og vegger heller....

Joda, deilig med alenetid for en firebarnsmor selvfølgelig. Men det får da være grenser! Jeg ville vel heller hatt fritid, og brukt den sammen med min kjære eller gjort noe fornuftig. Men neida, bilen har streika, så jeg får ikke kjørt før neste mandag, og min kjære har nesten krøllet seg sammen og dødd virker det som. Han jobber..og jobber og jobber litt til..og når han har fritid, så jobber han jaggu da også. Jada, det er bra å jobbe..men jeg vil også ha litt tid!!!! Jepps, kvinne i desperat seksuell frustrasjon her...

Litt irriterende at jeg har mer sexlyst enn han om dagen da. Hadde vært greiere om det var omvendt.For jeg hadde vel føyd meg og latt ham få seg litt uansett tenker jeg. Men gjør han det samme for meg? Neida, klart ikke...han har ikke tid han...arrrrghhh...Og i en kvinnes hode blir jo som kjent "har ikke tid" omskrevet til "har ikke lyst". Vi kvinner er praktisk innrettet sånn.

Så..jeg kan gjøre noe med det selv tenker du kanskje? Men nei, så lettvint er det nok ikke.For det er ikke orgasmen jeg trenger, det er den fysiske nærheten til ham. Så uansett hva pokker jeg gjør for å løse problemet så er det der uansett, og det blir helt ærlig bare mer og mer irriterende. Men...that`s life. Jeg skal ihvertfall holde meg for god til å bli en desperat frue som går på jakt etter noe nytt og bedre. Jeg overlever sikkert. Så kanskje han får igjen interessen en annen gang. This seriously sucks...

Sammen er man sterkere...uansett hva det gjelder.

Akkurat nå er jeg veldig glad for å ha blitt kjent med ei herlig jente fra nord som jeg deler bekymringen for Brummen med. Det er lettere å vente da man er to. Vi kan dele tanker, følelser og også holde hverandre ved mot da det butter imot. Det ER tøft å ikke vite hva som skjer med en man bryr seg om. Å ikke vite noen ting og ikke ha mulighet til å kontakte ham bare for å høre om han har det bra.

Men i dag kom litt godt nytt fra ørkenen...han har det etter forholdene bra. Og den nyheten var som balsam for sjelen for oss begge. Hun er nærmere knyttet enn meg, og merker nok helt sikkert presset enda sterkere enn meg. Men hun holder ut. Fine jenta :) Brummen skal være stolt av å ha ei sånn jente i livet sitt :)

Også jeg og Knurre er sterkere sammen enn alene. Noen ganger butter ting imot hos oss også. I det siste har det buttet veldig kraftig..men vi holder ut. Så lenge man samarbeider og har det samme målet, så er alt mulig. Vi klarer å håndtere det meste sammen, det har vi bevist de to siste årene. Og dette klarer vi også fint :) Glad i knurren min jeg...og er stolt over å ha en sånn mann i livet :)

Kanskje man skal bli litt flinkere til å samarbeide og dele på opplevelsene...man blir sterkere om man er flere. Og det er jo mye koseligere enn å sitte hver på sin tue og skue utover og bare bry seg om seg selv også. Glad i alle de som er nær hjertet mitt.En ekstra klem til Modesty, Jannepia, Knurre og Brummen i kveld...dere er så gode alle fire atte. Brummen får ta sin klem med flypost..Knurre får sin personlig i morgen. Dere to andre..cyberklem on it`s way :)

Så..da er Egypt turen booket og klar til bruk. Om noen uker setter jeg og Knurre kursen mot Sharm el Sheik i to uker, for å bare slappe av, nyte varmen, severdighetene og hverandre. Blir deilig å komme bort fra alle som blander seg borti livene våre til tider. Jada, koselig med de som faktisk bryr seg om oss..men det suger med de som bare er ute etter å fiske informasjon eller prøve å analysere hva jeg og han har sammen. Det vi har folkens..det er så unikt at dere ikke klarer å analysere det ihjel uansett. Og de som prøver å så spor av tvil hos oss begge..de går på en smell på størrelse med Hiroshimabomben. For vi snakker sammen jeg og han...vi er åpne og ærlige og om noen sier noe om den ene eller den andre, så går vi først til hverandre og spør. Og svaret vi får fra hverandre er sannheten. Er ikke alle parforhold som er bygd på at man kommer med hvite løgner for å skåne den andre parten.

Vel..egypt ja..jeg og flyskrekken min skal på tur. Jeg har allerede kjøpt plaster og desinfeksjonsmiddel i tilfelle stakkars Knurre ser ut som et klorebrett da vi lander. Det verst tenkelige er vel om jeg får så panikk at jeg ikke tør fly hjem igjen. Jaja da får jeg bli turistguide i Egypt eller noe da, og få ungene ettersendt med flypost...hmm funker ikke HELT det heller ser jeg.
Men, jeg har bestemt meg for at flyskrekken ikke skal vinne. Jeg er sjefen over den biten. Ikke panikken. Jeg mener, hvor sannsynlig er det at jeg faller ned? Jeg vet jo hvordan statistikken ser ut..men allikevel så kan man ikke helt styre fobier. De kommer enten man vil eller ikke. Er mange fobier der ute, men..trøsten er jo at de kan fjernes med rett behandling :) Jah, og det kom fra en terapaut som faktisk jobber med å kurere andre menneskers fobier, men som fortsatt har alvorlig flyfobi selv. Jeg kan nemlig ikke kurere meg selv. Det er noe skikkelig dritt.

Men, jeg har flydd før..jeg har med meg han jeg er tryggest på i hele verden. Jeg har en hånd å holde i, og jeg kan sikkert få valium av legen om det trengs :P Så..jeg er klar for egypt ja :) here I come :D

Hva skulle man gjort uten gode venner? Selv om jeg er så fraværende i hue om dagen at jeg antagelig er like lett å snakke med som en middels brødboks, så er vennene mine der med støtte og omsorg. Er ikke en gang sikker på at jeg husker å si at jeg setter pris på det, men det er klart jeg gjør det.

Har fått mange gode venner her inne allerede, og noen av dem er virkelig gull verdt nå om dagen. Oppdager også stadig nye fantastiske mennesker her inne med et hjerte av gull. Klart det også er folk som viser seg å ikke være så hyggelige..men jeg har lært å være forsiktig tross alt.

Så..i helga får jeg glede og latter og gode lange samtaler intravenøst siden verdens beste Modesty gjør sitt inntog i heimen. Gleder meg sykt. Vi har det alltid veldig gøy sammen, og hun er et oppkomme av ærlighet, gode råd, omsorg, og enorme doser latter. Og også en jæfel på sittende linedance hehe. Blir godt å ha henne her som kjenner både meg, knurre, Brummen..og egentlig alt rundt. Litt lettere å forklare hvordan ting føles tli en som kjenner alle fakta godt, og som ikke dømmer meg, fordi hun VET det ligger åpenhet bak alt som skjer. De som ikke har en Modesty i livet, vet ikke hva de går glipp av. Noen burde bare være på blåresept :)

Så..jeg savner Brummen i dag også...veldig..lurer på hva han gjør, hvor han er og hvordan han har det. Heldigvis har han en skjønn eks som jeg snakker litt med og som holder meg litt ved godt mot. Og hun får noen bøtter med klemmer fra meg så hun holder seg ved godt mot..så..en dag om gangen...så klarer vi oss til han kommer hjem igjen.