Litt om meg og min verden :)

Jeg snakket med en venninne av meg på msn på fredag. Da sa statusen hennes at hun var lei seg. Jeg fikk vite at bestemoren hennes uventet hadde dødd etter kun 2 dager på sykehus. Hun gledet seg til å komme hjem til jul, men kom aldri så langt. Hun var gammel og hadde vært dårlig en stund.

I dag fikk jeg en telefon fra en felles venninne av oss. Hun fortalte at jenta jeg snakket med på msn på fredag, som skrev på Facebook på søndag at julegavene ventet på å bli pakket inn, som fremdeles er innloget på msn nå, at hun døde plutselig og uventet i går kveld. Familien hennes fant henne i dag morges. Hun satt ved stuebordet sitt og pakket inn julegaver da hjertet hennes bare stoppet. Plutselig og fullstendig uten forvarsel. Familien hennes fant henne kollapset over stuebordet i dag morges. Man begynner virkelig å tenke over egen dødelighet når man hører sånt. Hun var bare 37 år. 2 år eldre enn meg. Jeg kjenner at jeg er i full fornektelse av fakta jeg nå. Hjernen min nekter å ta inn informasjonen. Hver gang jeg begynner å snakke om det, kjenner jeg at en murvegg bare detter ned foran bevisstheten min og nekter meg å kjenne på smerten. Det kommer. Jeg vet at det kommer. Men for nå får jeg bare prøve å være en støtte for andre, så får min reaksjon komme når hjernen min er istand til å takle det.

Verden har ikke stått stille de siste månedene. Det har skjedd så alt for mye på en gang.

Jeg har fått ny jobb. Det gikk jo forsåvidt bra, men jeg mistrives så til de grader med det jeg gjør. Kollegaene mine er flotte folk som jeg trives veldig godt med, men selve jobben.... Herrgud. Jeg er IKKE skapt til å jobbe med sosialsaker altså. Jeg klarer ikke å sitte og ha kontroll over folks liv jeg. Å måtte si til noen at de ikke kan få gjøre det de har lyst til fordi de ikke skal ha mer enn minimumet å leve av... Når en bruker gledesstrålende ringer og sier at nå har hun /han ENDELIG funnet en leilighet i et område de så gjerne vil bo i... Så kommer jeg og sier at "nei den leiligheten kan du ikke bo i for den har ikke kommunen godkjent"... Det er ikke NOE moro. Jeg beundrer dem som klarer å jobbe med sånt i år etter år. Jeg har omtrent fått magesår etter litt over 2 mndr. Jeg har søkt andre jobber, men søknadsfristen er ikke ute før rundt 15-20 november, så det tar laaaang tid før jeg hører noe der.

I tillegg har vi flyttet på oss. Vesla mi har begynt på ny skole. Det har gått overraskende bra. Hun trives veldig godt. Vi stortrives i nytt hus, men det er jo mye som skal gjøres her da. Huset er fra 1968, og bærer en del preg av det. Det har bare hatt 2 eiere, men de som bodde her sist har ikke gjort en dritt i hagen, så den ser ikke ut. Masse jobb for meg. Det er jo greit da. Jeg liker å jobbe i hagen jeg. Men ikke når jeg er så til de grader super sliten!
Sexlivet har jo fått lide også. Jeg har jo ikke overskudd til noen ting. Stakkars mannen min prøver så godt han kan å vise meg at det er greit at jeg ikke orker. Han koser masse på sin slitne kone: masserer nakke og skuldre, lager god mat, kjøper vin... I det hele tatt er han en engel! Hva skulle jeg gjort uten ham??

Lille voff får jo også lide for dette da. Jeg har ikke orket å trene nok med henne i det siste. Dermed begynner damen å falle tilbake i gamle uvaner. Hun knabber sokker og leker. Hun løper rundt i huset og er helt tulling. Hun må ligge i buret sitt om dagen mens vi er på jobb ellers ser det ikke ut når jeg kommer hjem (legger til at hun har stort bur altså. Hun har plass til vannskålen sin og til å snu seg rundt og strekke ut beina). Og jeg VET jo at det meste av dette kan unngås ved å ta meg tid til å trene med henne 5 minutter hver dag. Det er så lite som skal til!
Vesla reagerer med å dra til faren sin mye oftere. Tror ikke tilstandene der er så mye bedre, men jeg er litt redd for at min mangel på tiltak og ork har mye å si.

Nei dette ble langt og ikke var det erotikk-rettet heller... Jaja.. Sånn kan det gå av og til...

Joda. Den gjør det av og til.
Skolen går treigt, sexlivet er ikke-eksisterende og jeg er generelt drita lei av det meste.

Men så: Så kom den dagen jeg endelig ble kvitt hormonspiralen! Du verden for en forandring!
Å lese til skolen går lettere, mannen min ble plutselig bare sååå rå-sexy og hverdagene adskillig lettere å komme igjennom!

Hormoner er noe dritt. Ihvertfall de kunstig tilførte. Jeg kan ikke ha hormonbasert prevensjon i det hele tatt. Jeg kan heller ikke bruke kobberspiral. Så nå skal vi kjøpe en sånn Ladycomp-dings. Den forteller når man har trygg periode og når man har størst sannsynlighet for å bli gravid. Ingen hormoner, ingen piller, ingen ekle kondomer. Bare temperaturmåling en gang om dagen! HURRA!!!!

Mannen min vil vente med at jeg blir gravid til vi er gift. Synes det er litt søtt jeg da. Men jeg blir jo ikke yngre med årene. Venter vi med baby til jeg er ferdig med skolen og har fått meg jobb, er jeg blitt såpass gammel at vi bare kan få et barn synes jeg. Jeg vil ikke bli en sånn utgammal mor heller.....
Jaja. Den tid den sorg. Foreløbig kjenner jeg at formen kan stige adskillige hakk før jeg er den samme gamle!

Jaja... Så har vi endelig entret 2008.
Vesla har mast de siste ukene av 2007 om at hun var så lei av å være i 2007. Nå var det på høy tid med nytt år mente hun... 7-åringen... Hehe jaja. Hun fikk det jo som hun ville etterhvert da :)

Forsetter er det heller dårlig med her i gården. Har ikke veldig god erfaring med at nyttårsforsetter holder seg.

Vi har hatt svigers på besøk i jula, og skal skippe dem avgårde på mandag. Det blir en tur jeg ikke gleder meg til. Fortsetter snøværet som det gjør nå kommer turen til Gardermoen til å bli et slit! Jaja. Den tid den sorg.

De har vært her i 2 uker nå. Det har vært veldig koselig, men litt slitsomt for vesla tror jeg. Hun snakker ikke engelsk, og de snakker ikke norsk. Hun har hatt en del 'magevondter' for å få oppmerksomhet disse ukene. Nå skal hun til pappa i helgen, også er alt tilbake til det normale igjen når hun kommer hjem.
Sambisen forstår jo hva hun sier, og kan svare henne på norsk, så da føler hun seg ikke helt utenfor.

Fikk satt inn hormonspiral for litt over 2 uker siden, og blødningene har ikke gitt seg enda. Kan bare håpe at det kommer seg snart. PVC-lakenet ankom i posten i dag, og jeg er VELDIG utålmodig etter å teste det ut! :D
Hmmm.. Ble jeg litt i overkant personlig nå kanskje.... Får skjerpe meg i fremtiden.

På tide med litt søvn etter en lang dag. Skolen begynte igjen i dag, og det betyr flere turer med Bella og mer trim på lille meg!
Hun har blitt så stor jente! Fikk løpetid for alvor i går og greier. Ikke dårlig for en liten rottisjente på 8 mndr :)